Jærstrendene på langs?

av Endre Heng 28. mars 2024

En helgeutflukt med enveisbillett

I starten av juni parkerte jeg ved Solastranden, før tok jeg toget til Sirevåg. Målet var å gå de ca. 50 kilometerne tilbake langs kysten. Med sol og blå himmel lå alt til rette for en flott tur langs kysten. Turen gikk delvis langs Kongevegen mellom Hå gamle prestegard til Varhaug gamle kirkegard, men det var flere partier er på umerket sti. Jeg ønsket å gå mest mulig på strendene, så mange steder gikk jeg bare langs kysten uten å følge noen sti. 

Den store fordelen med å gå langs jærkysten er alle de flotte stedene en går forbi. Fantastisk natur, bølger og strender. Personlig liker jeg sandstrendene aller best, men de er også de mest slitsomme å gå på. Jeg brukte mye av tiden på sandstrendene til å lete etter de områdene hvor det var best å gå. Sanden blir fort myk, og en synker ned i hvert eneste skritt en tar. Ofte var det best å gå i vannkanten, for der var sanden et lite hakk mer kompakt. Ulempen med dette er at stranden skråner ned mot sjøen, og at den ene foten dermed er nederst og får mer av vekten. Siden jeg gikk nordover  ble det venstrefoten som fikk den største belastningen. På en kort tur ville nok dette ikke spilt noen rolle, men på denne turen ble det spesielt en dag med svært mye gåing. Jeg tok nærmere 100 000 skritt i løpet av helgen, og jeg var merkbart mer sliten i venstre fot, absurd nok.

Med kraftig pålandsvind var det for kaldt i vannet til å bade starten av juni. Så til tross for at kalenderen påstod at det var sommer, måtte jeg bruke både lue og ullhals. Det nærmeste jeg kom bading var vading over en liten elv, og det var mer enn kaldt nok. Når jeg følgte Kongveien var den godt tilrettelagt, og det var en godt merket sti.

Kongevegen har røtter tilbake til 1600-tallet, og området er fullt av kulturminner. Folk har naturligvis gått i disse traktene mye lenger, og mange av sporene kan sees i dag. Hå gamle prestegård har blant annet et stort gravfelt, men det er flere andre gravrøyser langs jærkysten. I tillegg gikk jeg forbi et stort skipsvrak ved Årsland. I eldre tider var vrakene en ekstra inntektskilde for bøndene som bodde langs kysten, og vanskelige seilingsforhold med få gode havner gjorde det ofte vanskelig for sjømennene. I dag kan vi se at det er bygget flere havner, men det er enkelt å se for seg hvor vanskelig det må ha vært å finne ly for uvær som kom brått på. Flere av naturområdene langs ruten er også vernet, deriblant mange av sanddynene, så en bør ferdes med forsiktighet.

Når det gjelder lengre gåturer med sekk, så har jeg et par tips:

  • Pakk lett. Legg frem det du tenker kan være greit å ta med, og ta bort halvparten. Jo lettere jo bedre.
  • Fordel vekten, slik at en ikke blir baktung.
  • Velg et lett telt. Jeg byttet ut mitt tomanns fjelltelt, med et enmanns, og sparte ganske mye vekt på det.
  • Spis måltider til rett tid. Jeg har en tendens til å drøye måltidene, og dermed gå lenge på tom mage. Det er ikke spesielt lurt.
  • Planlegg tid til gode pauser.
  • Ta på gnagsårplaster og/eller gnagsårsokker lenge før det trengs.

På en tur som dette langs kysten er det mer eller mindre flatt hele tiden. En måtte kanskje over en fjellskrent her og der, men det var ikke mange høydemeter som må bestiges. Om en ikke liker motbakker er en tur langs jærkysten absolutt å anbefale! Dersom du bestemmer deg for å gå langs jærkysten anbefaler å gå når det ikke er så mange kyr på beitet, så slipper en å løpe fra gjerdeklyver til gjerdeklyver for å unngå innpåslitne kuer.

Under har jeg lagt ved noen bilder fra turen: